×
Hastigheten på luftfrettsleveringer avhenger i stor grad av tre hovedfaktorer: hvor godt utviklet infrastrukturen er (dette forårsaker omtrent 64 % av alle forsinkelser), om flyselskaper holder seg til sine rutetider, og endringer i etterspørselen i løpet av året. Ekspresstjenester lover ganske rask behandling, og klarer som regel å levere viktige pakker innen 24 til 48 timer. Standard luftfret tar vanligvis lenger tid, omtrent 3 til 7 dager, fordi fraktene må konsolideres først. Fremover forventes den globale luftfartnæringen å vokse med omtrent 4,3 % hvert år mellom 2023 og 2027. Denne veksten betyr at disse faktorene blir enda viktigere, spesielt for industrier hvor tidspunktet er avgjørende, slik som ved transport av medisiner eller reservedeler til biler.
Godshåndtering i nøkkelhavner over Asia og Europa tok omtrent 18 prosent lenger tid i 2023 enn før pandemien brøt ut. Når man ser på Afrikas viktigste logistikkentre, viser nyere studier fra 2024 at omtrent en tredjedel av alle planlagte godsturer opplever forsinkelser på over fire timer på bakken. De viktigste problemene der synes å være foreldede kjølelageranlegg og avhengighet av papirbasert dokumentasjon i stedet for digitale systemer. Forholdene blir enda verre i travle perioder. I desember i fjor alene forsøkte godsselskaper å laste 23 % mer varer på flyene enn det faktisk var plass til i passasjerseksjonene under kabinen. Dette førte til alvorlige hodebry for logistikkledere som prøvde å holde alt i gang.
Topplogistikkbedrifter vender seg i økende grad mot maskinlæringsalgoritmer som sporer omkring 15 ulike faktorer i sanntid når de finner ut optimale ruter. Værprognoser spiller en stor rolle her, spesielt de som er nøyaktige innenfor et tidsvindu på 72 timer. Drivstoffpriser svinger kontinuerlig, så disse systemene overvåker også prisendringer. De sjekker også om det er ledige tidspunkt på alternative flyplasser og om tollavvikling allerede er gjennomført. Alt dette datahåndteringen gir en reell forskjell. I gjennomsnitt avviker flyene fra planlagte ruter omtrent 37 % mindre enn tidligere. Og dette fører også til konkrete miljøforbedringer – utslipp av karbondioksid synker omtrent 12 % per tonnekilometer reise. Det bemerkelsesverdige er at alle disse forbedringene skjer uten at leveringstider påvirkes, og de er fortsatt like godt kontrollerte som før.
En nylig rapport fra Verdens tilpassorganisasjon i 2023 fant ut at nesten 4 av 10 luftforsendelser opplever tollforsinkelser, som vanligvis legger til mellom 12 timer og nesten to hele dager til leveringsskjemaene. International Air Transport Association merket i fjor at disse forsinkelsene fører til at lagerkostnadene stiger med omtrent 15 til 20 prosent for selskaper som venter på sin last. De mest frustrerende problemene er knyttet til papirarbeid som fører til klareringsproblemer. Omtrent seks av ti ganger skjer feil i forbindelse med feil HS-koder eller når påkrevde opprinnelsesdokumenter rett og slett forsvinner. Dette skaper store hodebry for bedrifter som er avhengige av nøyaktige leveringstidspunkt, spesielt de som transporterer ferske varer eller dyre elektronikkvarer der timingen er helt avgjørende.
For å minimere forsinkelser, implementerer de beste leverandørene tre beviste strategier: å sende digitale dokumenter på forhånd 72 timer før ankomst, å bruke blockchain-plattformer for sikker, sanntidsverifisering mellom parter, og å samarbeide med lisenserte tollmeglere som oppnår 98 % godkjenningsrater ved første gjennomgang i høyt volum korridorer som EU-ASEAN.
Sjuoghalvsetts prosent av logistiktjenesteleverandører melder at etterlevelseskostnadene har steget 18–25 % på grunn av dupliserte inspeksjoner i flerjurisdikte sendinger (Global Trade Review, 2023). Selv om smart korridoravtaler har redusert ventetidene ved grensene med 40 % i pilotprogrammer, er bruken fremdeles inkonsistent – spesielt i Afrika og Sør-Amerika.
Internettet der ting har blitt en stor forandrer for luftfriegodsoperasjoner disse dager. Ifølge Logistics Tech Review fra i fjor har leveringsproblemer sunket med rundt 34 % sammenlignet med gamle sporingsmetoder. Disse små innbedrede sensorene sender kontinuerlig informasjon om hvor pakker befinner seg, hvilke temperaturer de opplever og også fuktighetsnivåer. Denne kontinuerlige datastrømmen lar logistikkteamer gripe inn før ting går galt mens godsene fortsatt beveger seg over kontinenter. Flyselskaper som har tatt i bruk disse smarte systemene, har sett at håndteringsproblemer har sunket med nesten 30 % takket være de tidlige advarslene fra forutsiende vedlikeholdsmeldinger.
Når IoT-sensorer kobles med blokkjedeteknologi, genererer de oppføringer som ikke kan endres, og viser nøyaktig hva som skjer med lasten ved hver stopp underveis. Kombinasjonen løser noen store problemer i sjøfarten i dag. For det første, stopper den falske dokumentasjon fordi alt blir registrert i disse desentraliserte bøkene som ingen kan endre på. Og for det andre, sikrer den at selskaper følger reglene, siden temperaturene logges automatisk gjennom hele transporten – noe som er spesielt viktig når man transporterer medisiner. Vi har sett reelle forbedringer på internasjonale havner hvor tollmyndigheter pleide å bruke timer på å sjekke papirarbeid manuelt. Nå med digitale bekreftelsessystemer på plass, har behandlingstidene gått ned med cirka 40 prosent på flere store containerterminaler verden over.
Selv om de største internasjonale lufthavnene har gjort store fremskritt, bruker rundt seksti prosent av de mindre regionale lufthavnene fortsatt gamle systemer som går tilbake til 90-tallet. Forskjellen mellom disse anleggene skaper reelle problemer for pakker som spores digitalt, men deretter håndteres manuelt på eldre lufthavner. Vi har sett tilfeller der gods blir sittende fast i anywhere mellom tolv og førti-åtte ekstra timer på grunn av denne mismatch. De fleste moderniseringsprosjekter i dag konsentrerer seg om å integrere API-er som en måte å koble digital sporbarhet med tradisjonelle manuelle prosesser. Denne tilnærmingen lar lufthavnene oppgradere sine operasjoner gradvis i stedet for å måtte bytte ut alt på en gang, noe som både ville være kostbart og forstyrrende for daglige operasjoner.
Måten store økonomiske krefter og endrende handelsstrømmer påvirker hvor mye plass flyselskaper setter av til gods og hva de tar betalt for det, er ganske rett fram. Når ting går saktere økonomisk, produserer fabrikkene mindre varer og folk bruker mindre penger, så det er rett og slett ikke like mye gods å transportere. Ta 2020 for eksempel, da global handel ble rammet – ifølge IATA-data fra i fjor, transporterte flyselskapene faktisk omtrent 15 % mindre gods enn vanlig. På den andre siden, når industrier vokser raskt i utviklingsregioner, ser vi disse uventede hoppene i etterspørselen. Se på Søst-Asia nylig hvor eksporten av elektronikkvarer økte med 22 % sammenlignet med året før alene i 2023. Problemet oppstår når forskjellige deler av verden ikke beveger seg i samme retning økonomisk. Noen store asiatiske industribyer har hatt problemer med fallende eksport, noe som skaper dette mønsteret av etterspørsel over hele verden som gjør det virkelig vanskelig å drive et effektivt globalt transportsystem.
Veksten i e-handel endrer hvor mye varer som sendes med fly. I 2027 antar man at cirka 25 % av all vareomsetning globalt vil skje online. Kunder som kjøper varer over grenser ønsker også at pakker skal levers vesentlig raskere enn tidligere – cirka 30 % fortere enn før pandemien. Derfor velger mange butikker å bruke fly fremfor skip til å transportere varer, selv om det koster mer. De største endringene skjer i bransjer som medisin. For eksempel når det gjelder dyre biologiske legemidler som krever spesiell håndtering, reiser nesten alle (cirka 85 %) med fly fordi de krever streng temperaturkontroll under transport. Det gir mening egentlig, siden ingen ønsker at deres livreddende medisin skal ødelegges på en lang båtreise.
Smarte logistikanalytikere bruker nå prediktiv analyse som ser på ting som sammensatte PMI-tall, hvor trygge forbrukerne føler seg regionalt og svingninger i prisene på jetdrivstoff. Ifølge forskning fra McKinsey i 2023 så bedrifter som faktisk følger disse målingene at luftfrettkostnadene deres gikk ned med omtrent 18 prosent sammenlignet med de som bare reagerer etter at problemene har oppstått. De fleste industriledere tilpasser lastekapasiteten sin i sanntid disse dagene. Noen av de ledende aktørene vil flytte så mye som 40 prosent av tilgjengelig luftfrettplass hver uke avhengig av hva markedet etterspør i hvert øyeblikk. Denne typen fleksibilitet betyr alt når det gjelder å håndtere uforutsigbare fraktforskyvninger.
Infrastruktur, fraktoperatørenes overholdelse av rutetider og sesongmessig etterspørsel er nøkkelfaktorer som påvirker transporttider for luftfret.
Toldfreeskudd kan føre til 12 timer til nesten to fulle dager til leveringsskjemaer, og det påverkar næringsliv med tighte frister sterkt.
Teknologiar som IoT, blockchain og maskinlæringsalgoritmar forbetra effektivitet i ruteoptimering, sporing og toldprosessar.
Veksten i e-handel har ført til auka etterspurning etter raskare leveringar, og det fører til ein skift frå sjø til flygode til tross for høgare kostnadar.
Ekspress flygode tilbyr raskare transporttid (24-48 timar) med høgare kostnadar, medan standard service tek lengre tid (3-7 dagar) og er meir kostnadseffektiv.
