×
Å holde styr på forsendelser mens de beveger seg gjennom tollområder og havner innebærer å håndtere over 14 tusen ulike regler verden over. Ifølge nylige studier som undersøker problemer innen internasjonal frakt, skjer omtrent to tredjedeler av alle forsinkelser fordi dokumentene ikke stemmer overens ved grensene. Det blir enda vanskeligere i områder der infrastrukturen ikke er så godt utviklet. Omtrent førti prosent av landene som regnes som voksende markeder har rett og slett ikke ordnede systemer for å spore hva som går inn og ut av deres havner. Dette fører til store synlighetsproblemer for selskaper som prøver å følge med på hvor deres varer faktisk er under transport.
Sanntidssporing med oppdateringer i intervaller på under 30 minutter reduserer lagerkostnader med 18 %. Full synlighet for sending gir bedrifter mulighet til å proaktivt omdirigere rundt geopolitiske forstyrrelser, optimalisere containerutnyttelse med 22 % og redusere tap ved gods tyveri med 740 000 USD årlig.
De nyeste GPS-systemene, i tillegg til RFID-teknologi og Internett-av-ting-enheter, endrer måten vi sporer varer rundt i verden på. Disse GPS-enhetene kan nøyaktig bestemme posisjon ned til bare noen få millimeter nå, noe som er ganske imponerende. I mellomtiden gjør de små RFID-taggene det mulig å skanne hele beholdninger automatisk når skip ankommer havner eller varer beveger seg gjennom lager. Og deretter har vi IoT-sensorer som faktisk overvåker hva som skjer inne i containere under transport. De overvåker for eksempel temperaturforandringer innenfor et halvt graders avvik i Celsius og holder øye med fuktighetsnivåer også. Ifølge nylige funn fra Logistikk-innovasjonsrapporten utgitt i fjor, såg selskaper som hadde tatt i bruk denne teknologien at forsinkelser i frakt sank med nesten halvparten sammenlignet med eldre manuelle metoder. Når alle disse teknologiene fungerer sammen, skaper de i praksis en kontinuerlig digital spor etter produktene over internasjonale grenser. Dette har også redusert tollprosesseringstider betydelig, noen ganger med så mye som tretti prosent ifølge bransjeeksperter.
Smarte containere drevet av IoT-teknologi kan automatisk justere sitt indre miljø for skjøre gods. Når det gjelder medisiner, vil sensorsystemet varsle hvis temperaturen går utover det som er trygt, og dermed forhindre tap fra skadet gods som kostet rundt syv hundre og førti tusen dollar årlig i følge Ponemon-forskning fra i fjor. Sjøfartsselskaper har sett en nedgang i forsikringskrav på omtrent nitti to prosent knyttet til varer som går til spille under transport. Og la oss ikke glemme fuktkontrollen som arbeider døgnet rundt, den forhindrer også rustdannelse på metalldeler som sendes over atlanteren, og sparer omtrent tolv millioner dollar verdt av industriell utstyr hvert eneste år bare på de lange sjøreisene mellom kontinenter.
Moderne hybridsporing løsninger kombinerer GPS-signaler med tilkoblinger til mobilnett når skip er nær byer, mens de over åpne hav og isførede områder som Arktis stoler på satellitter. Ta de nordlige sjøruter som eksempel – de er sterkt avhengige av satellitter i lav jordbane for å få posisjonsoppdateringer hvert par sekund. De fleste store selskaper rapporterer en pålitelighet på omtrent 99 % i områder der mobildekning forsvinner, takket være smarte systemer som automatisk bytter mellom ulike nettverk. Dette betyr at lasteskip fortsatt kan spores uten avbrudd, selv når havner i Sørøst-Asia stenges på grunn av kraftige regn i regnperiodens måneder.
Selv om IoT-enheter i industriklasse tilbyr militærstandard for holdbarhet, overstiger ofte kostnaden på 120–450 USD per enhet budsjettene for sendinger med høy volum. Mange operatører bruker nå «betale-per-reise»-sensorer som koster 3–8 USD per containerreise, noe som reduserer investeringsutgiftene med 65 % uten å ofre kritiske datastrømmer for temperatur eller geolokalisering.
Sanntidssporingsteknologi for sjø-, luft- og landtransport takler nå en stor utfordring for globale rederier – de irriterende blinde sonene når gods beveger seg fra ett transportmiddel til et annet. I dag samarbeider smarte IoT-enheter og GPS-systemer om å følge med på varer mens de transporteres mellom skip, fly og lastebiler, og gir et klarere bilde av hvor alt faktisk er. Når containere ankommer havn med innebygd GPS, utløser overføringen til fly automatiske oppdateringer av fraktdokumenter, noe som reduserer ventetidene betraktelig. Ifølge DHLs siste funn fra i fjor hevdes det at dette kan redusere forsinkelser med rundt 40 prosent sammenlignet med eldre manuelle, papirbaserte metoder.
Sporingsplattformer som dekker hele verdikjeden samler informasjon fra GPS-enheter, RFID-etiketter og ulike IoT-sensorer, slik at bedrifter kan følge med på containere uansett hvor de beveger seg. Ifølge forskning publisert av Gartner i fjor, såg selskaper som implementerte slik sporings teknologi en nedgang i driftsutgifter på omtrent 27 prosent, hovedsakelig fordi skip tilbrakte mindre tid liggende ute av drift i havneområder og gikk mye raskere gjennom tollprosesser enn før. Et annet stort pluss er automatiske advarsler når temperaturer eller fuktighet går utenfor tillatte grenser inne i fraktcontainere. Dette er svært viktig for eksempelvis medisiner som krever kaldlagring eller ferske næringsmidler som transporteres mellom ulike klimaområder der plutselige endringer kan ødelegge hele lasten.
Et stort elektronikkfirma gjennomførte en test i 2023 med smarte containere som sporer sendinger i sanntid langs ulike transportruter fra Shenzhen til LA, inkludert skip, fly og lastebiler. Da systemet oppdaget en 12-timers forsinkelse ved havnen som skjedde akkurat da, omdirigerte det omtrent 30 prosent av disse containerne til fly istedenfor, slik at leveringene likevel kunne treffes innenfor planlagte tidsvinduer. Som et resultat sank antallet forsinkede leveranser med rundt 18 %, noe som er ganske imponerende når man tar i betraktning at kostnadene holdt seg innenfor ca. 5 % av det opprinnelige budsjettet for hele operasjonen.
Gamle systems pleier å gå tapt når containere flyttes fra en eier til en annen, noe som skaper ulike problemer med sporbarhet. Men nå ser vi hvordan blokkjedeteknologi trår inn og holder styr på alt over ulike transportbedrifter uten at det oppstår hull. Ifølge en nylig studie fra McKinsey, synket bedrifters papirarbeidsfeil med omtrent halvparten, cirka 52 %, etter at de implementerte disse nye systemene, og de tidkrevende overføringene mellom eiere ble også raskere, noe som reduserte ventetidene med omtrent 22 % alene i fjor. Det som gjør at dette fungerer så godt, er at det finnes standardiserte måter for rederier, flyselskaper og lastebilselskaper å kommunisere med hverandre digitalt. Dette betyr at informasjonen fortsetter å flyte jevnt gjennom leverandkjeden, selv om flere eksterne leverandører er involvert i ulike faser.
Skybaserte plattformer samler alle disse spredte logistikkinformasjonsdataene i ett enkelt tilgjengelig dashbord, og gir selskaper kontinuerlig innsikt i sine oversjøiske forsendelser. Ta for eksempel funnene fra Cloud Logistics Market Report 2024. Disse systemene kan faktisk spore hvor lasten er akkurat nå, hva som skjer med tollavvikling, og til og med overvåke temperatur- og fuktighetsnivåer samtidig på mer enn femten ulike transportanlegg. Ingen mer jakting etter oppdateringer gjennom endeløse e-poster eller regnearkskaos. Selskaper som bruker disse verktøyene har sett en ganske betydelig reduksjon i forsinkelser – omtrent 32 prosent ifølge Logistics Tech Quarterly i fjor. Den største fordelen? Mindre frustrasjon når man prøver å finne ut hvorfor noe ennå ikke har ankommet.
Moderne sporingssystemer kombinerer GPS-posisjoner for containere med alle slags sensordata – temperaturavlesninger, fuktighet, og til og med deteksjon av støt – og sender dette gjennom ganske smarte AI-algoritmer som oppdager problemer før de blir store hodebry. Ta for eksempel frakt av kjølt sjømat: når temperaturen plutselig stiger for mye, sender disse systemene automatisk ut advarsler, slik at logistikkbetjentene kan omgående omdirigere gods, vanligvis innen 2 til 4 timer. Det er langt bedre enn gamle metoder, som ifølge Maritime Tech Journal i fjor tok nesten dobbelt så lang tid. Den virkelige verdien ligger i at folk i stedet for å drukne i tall og grafer faktisk får nyttig informasjon de umiddelbart kan handle på.
Skytsystemer kan lett håndtere massive økninger i frakthvolum under travle perioder, noen ganger opp til ti ganger det normale. Men ifølge ny forskning fra Cloud Security Alliance (2024) er nesten syv av ti bedrifter bekymret for hvor dataene deres befinner seg og hvor sikre de egentlig er. Det gode nyheter? Mange moderne skylosninger tar rett og slett fatt på disse bekymringene. De har begynt å bygge regionale datasentre i ulike land, implementert sterke AES-256-krypteringsstandarder og satt opp rollebaserte tilgangskontroller slik at bare autoriserte personer får tilgang til sensitiv informasjon. Disse tiltakene hjelper selskaper med å overholde strenge regler som GDPR, samtidig som de beholder de kritiske sanntidssporingsfunksjonene som logistikksjefer er avhengige av dag etter dag.
Dagens sporingsystemer sender automatiske oppdateringer når det er forsinkelser som vare mer enn 24 timer, når ruter avviker mer enn 5 prosent fra det som var planlagt, eller når det er problemer med å komme gjennom toll. Å få disse advarslene gir bedrifter tid til å gjøre ting som å endre hvor varene skal, justere arbeidsskjemaer eller få dokumentene klare på forhånd. Ifølge en rapport om logistikeffektivitet fra i fjor reduserer denne typen proaktiv tilnærming forsinkelser med rundt 32 prosent sammenlignet med bare å overvåke alt manuelt. Noen av de bedre systemene analyserer faktisk tidligere oppslag over hvor lenge havner tar på å godkjenne sendinger og kombinerer denne informasjonen med nåværende forhold. Dette hjelper med å oppdage potensielle trafikksnoen i havner selv før lasten dukker opp der.
Containere utstyrt med sensorer sammen med GPS-sporingsutstyr på lastebiler gir rederier oppdatert informasjon om ventetidene ved havner, slik at de kan sende gods til mindre overbelasted terminaler når det er nødvendig. Ta for eksempel hva som skjedde under Panamakanalens tørke i fjoråret – noen selskaper brukte sanntidsdata om vannstanden og klarte å spare omtrent 740 millioner dollar i tapt tid ved å istedenfor lede sitt asiatiske gods til kysten i Stillehavet rettet mot østkysten. Når det gjelder etterlevelse av regler, blir også dette enklere fordi automatiske oppdateringer håndterer tolldokumentasjon, noe som reduserte mislykkede inspeksjoner med nesten 20 prosent sammenlignet med tidligere år, ifølge nylige rapporter fra bransjen.
I dag kan maskinlæringsmodeller forutsi problemer i forsyningskjeden opptil to uker til en måned fremover ved å analysere ting som værmønstre, politiske situasjoner verden over og hvordan transportører har prestert tidligere. Forrige års prøvekøring viste også imponerende resultater – bedrifter mistet omtrent to tredjedeler færre lettforkjemmelige varer under orkaner fordi AI foreslo andre fraktsruter. Nye systemer på markedet vil faktisk automatisk aktiveres og begynne å foreta endringer av seg selv når visse risikoer blir for høye. Tenk deg at det bytter fra lastebiler til skip eller finner nye leverandører uten at noen trenger å gripe inn manuelt først.
Blockchain-plattformer lar selskaper dele sensitive data sikkert gjennom hele verdikjeden uten å avsløre konfidensielle forretningsopplysninger. Produsenter kan samarbeide med fraktselskaper og tollmyndigheter mens de samtidig holder sin egenutviklede informasjon trygg. Ta bilindustrien som eksempel – en gruppe leverandører reduserte de irriterende videresendingene av forsendelser med nesten halvparten (cirka 41 %) i fjor da de begynte å bruke standardiserte API-er for å spore hvor forsendelser befant seg og hvilken tilstand de var i under transport. Det som gjør disse blockchain-systemene særlig verdifulle, er deres innebygde revisjonsloggfunksjon. Dette hjelper alle parter med å overholde de stadig endrende internasjonale handelsreglene uten å måtte grave seg gjennom papirarkiver hver gang en inspektør dukker opp.
Overvåkning av logistikk internasjonalt står overfor utfordringer som håndtering av mange tollregler, utilstrekkelig infrastruktur i nye markeder og begrensninger i eldre sporingsløsninger.
Teknologier for sanntidssporing som GPS, RFID og IoT-sensorer tilbyr nøyaktig lokasjonssporing, muliggjør automatiske oppdateringer og gjør det mulig å overvåke miljøforhold inne i containere kontinuerlig.
Skybaserte plattformer sentraliserer logistikkinformasjon, noe som gir sanntids-oversikt over forsendelser, integrering med GPS og IoT for proaktive innsikter og sømløs kommunikasjon mellom systemer i verdikjeden.
Prediktiv analyse og kunstig intelligens hjelper til med å forutse og redusere forstyrrelser i verdikjeden ved å analysere mønstre og trender, noe som tillater forebyggende omdirigering eller justeringer i logistikken.
Blockchain sikrer sikker datadeling over forsyningskjeder, reduserer papirarbeidsfeil, akselererer overganger mellom transportører og gir revisjonslogger for reguleringsmessig etterlevelse.
