×
IMDG-koden er i praksis regelverket for sjøfrakt av farlig stoff. Den beskriver hva som må gjøres når det gjelder korrekt emballasje, tydelige etiketter og all dokumentasjon som kreves før noe farlig forlater havnen. Støttet av SOLAS-reglementene og oppdatert av IMO, hjelper disse reglene til å forhindre ulykker til sjøs der kjemikalier kan lekke eller ta fyr under transport. Koden revideres omtrent hvert annet år for å følge med nye trusler vi står overfor. Ta litiumbatterier for eksempel – andelen av disse i skipslast har økt med omtrent 22 prosent mellom 2020 og 2023 alene. En slik vekst betyr at myndighetene må kontinuerlig oppdatere sikkerhetsprotokoller for å holde tritt med virkeligheten, ikke å komme bakpå.
Farlig gods er inndelt i ni fareklasser, inkludert eksplosiver, brennbare gasser og korrosive stoffer. IMDG-koden er i samsvar med FNs modellforskrifter, noe som muliggjør konsekvente frakt av farlig gods protokoller over 179 land. For eksempel krever klasse 3 brennbare væsker spesialiserte, UN-godkjente beholdere som er testet for trykkmotstand og lekkasjebeskyttelse.
Bind 1 beskriver driftskrav for fraktere:
Volum 2 gir en liste over farlig gods (DGL) med 3 000 oppføringer, som spesifiserer transportbetingelser for hvert stoff. Unntak inkluderer unntak for begrensede mengder for små volumer av lavrisikomaterialer som parfyme (UN1266) og aerosolkosmetikk (UN1950). Disse unntakene reduserer etterlevelseskostnadene med opptil 40 % for kvalifiserte sendinger samtidig som sikkerhetsstandarder opprettholdes.
Lufttransporttrygghet får en stor boost fra International Air Transport Associations regler for farlig gods, bedre kjent som DGR. Disse retningslinjene arbeider i samklang med ICAOs tekniske instruksjoner og oppdateres hvert år. De dekker viktige aspekter som krav til separasjon av ulike typer last, sikring av at emballasjen forblir intakt under transport, samt korrekte dokumentasjonskrav fordelt på elleve ulike fareklasser. Når vi ser på nyeste data fra 2023, viser det seg noe interessant som skjedde etter at IATA innførte krav om todelt emballasje for alle batterisender – her var det en nedgang på rundt 32 % i hendelser relatert til litiumbatterier på fly. For enhver som sender gods via luft, har det blitt en nødvendig forretningspraksis å ta en sertifisering gjennom et IATA-aktsjonært treningsprogram. Hvert flyselskap har faktisk sine egne spesifikke regler også, så sendere må vite nøyaktig hva deres bestemte bærer krever når det gjelder transport av farlig materiale.
Regelverket for veitransport faller under Pipeline and Hazardous Materials Safety Administration (PHMSA) innenfor U.S. Department of Transportation, og er spesifikt regulert av 49 CFR Part 172. Den nyeste versjonen av Lithium Battery Guide fra 2024 har gjort flere endringer i hvordan testing av litium-ion-celler skal utføres. Disse oppdateringene er mer i samsvar med de internasjonale standardene gitt i UNs modellregulativer, noe som næringsaktører har arbeidet for over en lengre periode. Ser man på PHMSAs tilsynstall fra i fjor, viser det en interessant trend: over seks millioner dollar i bøter ble utdelt fordi selskaper ikke riktig kommuniserte faremomenter under sine lastebiltransporter. Denne økonomiske konsekvensen understreker hvor alvorlig regelverksmessig etterlevelse egentlig er når det gjelder trygg transport av farlig gods på tvers av statsgrenser.
Over 95 % av landene baserer nå sine regler for transport av farlig gods på FNs modellforskrifter, noe som skaper en felles grunnleggende konsistens på tvers av transportformer. Viktige harmoniseringsinitiativ inkluderer:
Avvik eksisterer fortsatt når det gjelder unntaksgrenser, der IATA tillater 30 % mindre brannfarlig væske per pakke enn IMDG for lufttransport.
Internasjonale standarder som IMDG-koden forbyr universelt eksplosiver, brannfarlige limstoffer og undertrykksutsatte aerosoler i kommersielle sendinger. Større transportører har restriksjoner for:
Ifølge rapporten om farlig gods-samsvar for 2024, involverer 34 % av avviste frakter med farlig gods ulovlige brannfarlige væsker eller begrensede kjemikalier. Disse forbudene gjelder likestilt for luft-, sjø- og landtransport i henhold til IATA- og IMDG-reglene.
Stoffer som lett tar fyr, som aceton og propan, trenger spesielle stabiliseringsbehandlinger samt emballasje godkjent av FNs, fordi de kan fordampes under transport. De siste endringene i IATAs regler for farlig gods krever nå bedre trykkavlastningssystemer for gassfrakter som flyr kommersielt etter 2025. Hvorfor? Se på tallene: omtrent én av fem ulykker med farlig stoff i lufttransport skjedde fordi beholderne ikke holdt gassen på plass. Ekspertene i bransjen har jobbet for disse forbedringene i år, særlig etter flere alvorlige ulykker som viste hvor farlig feilaktig innpakning kan være når man håndterer eksplosive materialer i luften.
En nødlanding i 2023 skjedde da kosmetiske aerosoler som ikke var erklært, lekket i lasterommet og utløste brannalarmer. Undersøkere fant at sendingen manglet påkrevde fareklasse 2-etiketter og sikkerhetsdatablader. Denne hendelsen som førte til et tap på 740 000 dollar (Ponemon 2023) understreker hvorfor transportører nå krever dobbel verifikasjon for alle sendinger av trykkbekjelte containere.
Store transportører håndhever ulike retningslinjer for frakt av farlig gods for å oppfylle regionale regelverk og driftskrav. Å forstå disse forskjellene sikrer etterlevelse og unngår avviste sendinger.
UPS krever at avsendere fullfører dets samsvarprogram for farlig gods før transport av varer som ildfattige væsker eller korrosive materialer. Godkjenningsprosessen inkluderer verifisering av UN-sertifisert emballasje og etiketter for farekommunikasjon. UPS forbud mot smittestoffer og industrielle fyrverkeri på tvers av alle tjenestenivåer.
United States Postal Service har de strengeste begrensningene og forbyr internasjonale sendinger av alle farlige materialer i henhold til Postal Operations Manual §621. Unntak innenlands finnes for begrensede mengder toalettartikler og ikke-ildfattige aerosoler, som krever ORM-D-etiketter og kun kan sendes med landtransport.
DHL behandler internasjonalt konforme sendinger i henhold til IMDG-kodens standarder for sjøtransport og IATA-retningslinjer for luftfart. Transportøren tillater klasse 3 brennbare væsker og divisjon 2.2 ikke-brennbare gasser med gyldig UN-sertifisering. Alle farlig gods-sendinger via DHL krever forhåndsvarsling og flerspråklig dokumentasjon om fareelementer.
