×
DDP står for Levert med betalte avgifter, som er en av de internasjonale handelsbetingelsene fastsatt av ICC der selger i praksis tar på seg nesten alt. Når man handler under DDP-betingelser, håndterer selger all risiko og alle kostnader knyttet til å få varene levert til ønsket mottakersted. Det innebærer transportkostnader, ordning av forsikring, behandling av eksport- og importdokumentasjon samt betaling av eventuelle avgifter og skatter underveis. For kjøper betyr dette at varene mottas uten bekymring for uventede gebyrer eller problemer med toll. På grunn av alle disse forpliktelsene regnes DDP blant de mest krevende Incoterms fra selgers side, men gir stor komfort for kjøpersiden.
DDP står på motsatt side av spekteret sammenlignet med alternativer som DAP (levert på sted) der kjøperen tar seg av all importdokumentasjon og avgifter, eller EXW (fra fabrikk) der kjøperen i praksis håndterer alt fra å hente varene på fabrikken til å ordne transport. Det som skiller DDP ut, er at selgeren må ta seg av all tollformalitet og betale eventuelle loveregulerte skatter. Denne ordningen gir kjøperen ro i sjelen, siden de vet nøyaktig hva totalkostnaden vil bli når varene ankommer. Men det finnes en hake for selgere som ikke kjenner lokale regler i ulike land. De kan møte reelle problemer med uventede gebyrer og komplisert papirarbeid som kan spise opp fortjenesten eller til og med føre til tap hvis ting går galt.
Når man arbeider under DDP-vilkår, påtar selgere seg ganske mye ansvar. De må håndtere alt fra transport dør til dør, til å skaffe de nødvendige eksport- og importlisensene. Tolderklæringer er heller ikke valgfrie, i tillegg må de beregne og betale alle importtoll og avgifter før de til slutt koordinerer leveringen selv. Ifølge rapporten «2024 International Trade Compliance Benchmarks» krever gode DDP-operasjoner at selgere holder sine importgarantier oppdatert og følger alle reglene i mottakerlandet. Kjøperne har derimot mye mindre å bekymre seg for. Deres hovedoppgaver inkluderer å gi nøyaktig leveringsinformasjon, organisere lossingsprosessen når varene ankommer, og kontrollere at alt kommer fram uten skader. Selv om denne klare rollefordelingen kan gjøre internasjonal handel mye enklere, legger den betydelig press på selgere til å ha robuste logistikksystemer og grundig kunnskap om samsvarskrav i ulike markeder.
Mange selgere er ikke klar over hvor risikabelt det egentlig er å selge under DDP-vilkår, siden de ender opp med å betale for alt fra importtoll til lokale skatter og fraktkostnader også. Det finnes mange skjulte pengefeller som venter på å ta eksportører i bakhold. Valutakurser kan svinge kraftig, lagersteder beregner ekstra når varer står og venter i toll, og transportører legger noen ganger på uventede gebyrer for håndtering av erklærte tollbeløp. Ifølge en undersøkelse fra i fjor endte nesten syv av ti DDP-leveranser opp med kostnader mellom 12 % og 15 % høyere enn det som opprinnelig ble sitert. Det meste av denne ekstrautgiften skyldes de vanskelige sluttleveringskostnadene og behovet for å ordne riktige tollgarantier. Problemet oppstår vanligvis fordi selskaper ikke følger med på de stadig skiftende tariffene eller sesongmessige tolljusteringer i det land produktene skal til.
Å bruke feil HS-kode for produkter som sendes under DDP-vilkår kan føre til alvorlige problemer. Tollen kan granske sendingen, pålegge bøter eller til og med beslaglegge varene helt. Ifølge tall fra U.S. Customs and Border Protection førte feil klassifisering til mer enn to milliarder tre hundre millioner dollar i ekstra tollavgifter tilbake i 2023. DDP-sendinger er ofte mer utsatt for risiko fordi mange selgere rett og slett ikke vet nok om hva ulike land krever ved import av varer. Et annet problem oppstår når man setter for lav verdi på varer ved å oppgi dem til billigere enn de faktisk er, for å spare på toll. Når toll myndighetene oppdager slike avvik ved hjelp av automatiserte systemer, blir alle involverte straffet med bøter og får skadet sin omdømme i markedet.
Omkring 38 prosent av DDP-sendinger forsinkes på grunn av papirarbeidsproblemer. Vi snakker om manglende opprinnelsesattester, feil tall på kommersielle fakturaer eller unntatte sikkerhetsdokumenter for import. Dette skjer ofte for selskaper som sender varer mellom ulike land, men som ikke har ordnede etterlevelsessystemer. Spesielt små og mellomstore bedrifter sliter her, siden de fleste ikke har fast ansatte som håndterer internasjonal handel. Når toll myser sendinger for å rette opp dokumenter, tar det vanligvis rundt 3 til 7 arbeidsdager. Det fører til store problemer for leveringskjedene og bygger opp lagergebyrer mens man venter. Og husk: ifølge DDP-reglene havner alle disse ekstrakostnadene rett på selgerens skuldre.
Mange mennesker blir forvirret over DDP-fragt og tror at de automatisk blir juridisk importør av opptegnelser bare fordi de selger noe fra utlandet. Men her blir det komplisert. Ifølge amerikanske regler må den faktiske importøren ha tilknytning til USA, enten gjennom bosted eller virksomhet. Så hva skjer når utenlandske selgere glemmer dette? De trenger da en lokal representant som kan håndtere disse pliktene – vanligvis en lisensiert tollmegler eller en annen innenlandsk representant som handler på deres vegne. Likevel hopper mange over dette trinnet helt. Og vet du hva? Hvis det oppstår problemer ved tollkontroll, havner personen som mottar sendingen med alt det juridiske ansvaret, uansett hva som er avtalt mellom kjøper og selger i kontraktsvilkårene.
Når man arbeider under DDP-vilkår, må selgere følge det som kalles "reasonable care"-standarden satt av U.S. Customs and Border Protection (CBP). Dette betyr i praksis at de må klassifisere varer riktig, verdsette dem korrekt og deklarere deres opprinnelse. Hvis selskaper ikke overholder disse reglene, kan de risikere å betale bøter som tilsvarer hele verdien av det som ble sendt. Ifølge eksperter innen handelskomplianse skyldes omtrent 30 prosent av alle tollbøter feil ved verdsetting eller feil klassifisering av DDP-import, som ble rapportert i Trade Risk Analysis tilbake i 2023. Og her er noe viktig: selv om det finnes kontrakter som gir en viss beskyttelse, har den personen eller selskapet som er oppført som Importør av Opplysninger (Importer of Record) fortsatt juridisk ansvar for å dokumentere at de tok de nødvendige skrittene for å sikre at alt er i samsvar med importreglene.
I de fleste DDP-oppsett fungerer selgeren vanligvis som Importør av Opplysningsplikt (IOR), men amerikanske lover kan gjøre kjøperen ansvarlig hvis selgeren ikke ordner med en person innenfor landet som håndterer import. Personen som er utpekt som IOR må sørge for alt som har med å føre varer inn i USA å gjøre, fra å betale toll korrekt til å sikre at dokumentasjonen stemmer overens med det som faktisk sendes, samt følge alle produktets sikkerhetskrav. Siden Customs and Border Protection krever en IOR med base i USA, må utenlandske selskaper offisielt utnevne en registrert tollmegler til denne rollen. Hvis de hopper over dette trinnet, hvem tror du da som ender opp med ansvaret? Nettopp, det blir kjøperen som blir automatisk merket som IOR.
Når selgere ikke har virksomhet i USA eller rett og slett glemmer sine IOR-ansvar, ender kjøperne ofte med å fungere som IOR som standard. Toldmyndighetene (CBP) nøler ikke med å gå etter mottakeren med alle mulige slags sanksjoner, store bøter eller til og med å beslaglegge selve godsene hvis den offisielle IOR ikke kan håndtere etterlevelsesproblemer. Det blir spesielt vanskelig for kjøpere som griper inn og hjelper til med leverandørinformasjon eller fyller ut deler av de tollformalitetene, fordi det kan se ut som om de deler ansvaret. Og her blir det noen ganger urettferdig – kjøpere kan fortsatt rammes av konsekvenser for feil som strengt tatt ikke var deres skyld fra begynnelsen.
For å redusere eksponering bør kjøpere:
Ved å bruke teknologi for sanntids-sporing av forsendelser og overvåking av etterlevelse, øker man synligheten rundt tollstatus og kan identifisere røde flagg før varer ankommer.
Når man vurderer risikoen knyttet til DDP-forsendelser, må selskaper først sjekke hvilke importtoll, skatter og ekstra gebyrer som kan komme i tillegg når varer ankommer sin endelige destinasjon. Tallene viser også noe interessant. Ifølge nye handelsrapporter ender omtrent 27 prosent av alle DDP-forsendelser med høyere kostnader enn forventet, enten fordi de ble feilklassifisert under tolltariffer eller fordi det oppstod uenighet om varenes verdi. Kloke selskaper planlegger for ulike scenarier der valutakurser endrer seg uventet, nye tollsatser innføres over natten, eller der de plutselig møter antidumpingstraffer fra utenlandske regjeringer. Disse faktorene påvirker virkelig hvor mye penger som faktisk havner på bundlinjen når produktene ankommer sin endelige destinasjon.
Å ha et solidt rammeverk for risikovurdering gjør all verdenen forskjell når det gjelder å håndtere DDP korrekt. Gode rammeverk følger typisk med standard sjekklister som hjelper til med å vurdere leverandørers reelle kapasitet, få kontroll på hvilke regler som gjelder på destinasjonen, og identifisere potensielle problemer i forsyningskjeden. Disse systemene må kunne håndtere både tallbaserte elementer, som å sette grenser for kostnadsvariasjoner, samt mer subjektive forhold som om politiske faktorer kan skape uro eller om nye regler plutselig kan dukke opp. Selskaper som gjennomfører regelmessige stresstester basert på reelle situasjoner fra egen erfaring, finner ofte svakheter i sine systemer lenge før disse svakhetene utvikler seg til kostbare problemer senere.
Å ha klare vilkår i kontrakter hjelper virkelig til med å redusere DDP-risiko. Avtalen bør spesifisere hvem som håndterer tollformaliteter, betaler avgifter og leverer nødvendige dokumenter. Det er fornuftig å inkludere avsnitt om hva som skjer hvis kostnadene uventet øker, hvem som får skylden hvis det blir bot, og hvordan uenigheter skal håndteres når de oppstår. Når begge parter ser nøyaktig hva de må betale og hvilke dokumenter som kreves, reduseres overraskelser senere. Denne åpenheten hindrer at partene plutselig står med uventede regninger eller får problemer med regelverk lenger ned i prosessen.
Nye teknologiverktøy gjør det nå mulig å overvåke etterlevelse i sanntid og følge med på kostnader gjennom hele DDP-forsendelsesoperasjoner. Smarte systemer oppdager automatisk potensielle regulatoriske problemer, beregner hvilke tollavgifter som kan skyldes, og lar bedrifter se nøyaktig hvor forsendelser befinner seg i ethvert øyeblikk. Bransjerapporter viser at selskaper som implementerer disse digitale løsningene, reduserer tollforsinkelser med omtrent 40 prosent sammenliknet med tradisjonelle manuelle papirmetoder. I tillegg lagrer disse plattformene all nødvendig dokumentasjon og oppretter detaljerte logger, slik at selskaper slipper å haste når revisorer kommer eller når de selv må sjekke sin tidligere etterlevelse.
Et lite produksjonsfirma som importerer industriutstyr klarte å unngå det som ville blitt en betydelig bot på 50 000 dollar, bare fordi de oppdaget en feil i dokumentene før de gikk gjennom toll. Den nylige sendingen deres på omtrent 250 000 dollar ble stoppet ved grensen fordi beskrivelsene på kommersiell faktura ikke stemte overens med de oppført på fraktbriefet. Etter grundig etterforskning fant logistikklaget motstridende Harmoniserte systemkoder i hele dokumentasjonen – noe som lett kan føre til bøter i henhold til de strengere tollreglene fra 2024. De løste problemet ved å etablere et tredobbelt kontrollsystem der de sammenligner faktura med både pakkseddel og fraktbrief. De fleste selskaper som står overfor lignende problemer, må vente fra to uker til tre uker med løsning, så å unngå slike forsinkelser betydde alt for driften deres.
Selv om DDP-vilkår skal overføre de fleste risikoen til selgeren, ender mange kjøpere fortsatt med å bære byrden når det oppstår tollproblemer. Ifølge en nylig handelskomplianserapport fra 2024 havnet nesten syv av ti kjøpere i en situasjon der de måtte betale deler av regningen under DDP-relaterte tvister, spesielt hvis leverandørene deres ikke hadde noen juridiske virksomheter i det landet hvor varene ble importert. Tollen krever som regel den som fremgår som importerende part i dokumentene, og det er oftest kjøperen. Bare å ha god kontraktsformulering beskytter ikke mot denne ansvarsrisikoen. Samme undersøkelse viste at bedrifter som ikke hadde satt opp ordnede systemer for håndtering av DDP-risiko, brukte nesten halvparten mer penger på å håndtere kompliansproblemer sammenlignet med bedrifter som hadde planlagt forhåndsvis og implementert en form for risikostyringsstrategi før problemene oppstod.
DDP står for Levering Betalt Avgift. Under DDP-vilkår håndterer selgeren alle risiko og kostnader knyttet til levering av produkter til kjøpers lokasjon, inkludert transport, forsikring, eksport- og importdokumentasjon, samt betaling av gjeldende avgifter og skatter.
Hovedforskjellen er at selgeren under DDP håndterer all tollformalitet og skatter. I motsetning til dette må kjøpere under vilkår som DAP (Levering På Sted) og EXW (Ex Works) selv håndtere ulike stadier, inkludert importdokumentasjon og avgifter.
Selgere styrer dør-til-dør-transport og alle avgifter og skatter, mens kjøpere gir leveringsinformasjon, organiserer lossing og kontrollerer varen for skader ved ankomst.
Vanlige risikoer inkluderer skjulte kostnader på grunn av valutasvingninger og overraskelsesgebyrer, feilklassifisering av toll, dokumentasjonsfeil som fører til forsinkelser, og misforståelser om importerers ansvarsforpliktelser.
Bruk av teknologi for sanntidsovervåking av samsvar og kostnadssporing, samt innføring av klare kontraktlige sikkerhetsforholdsregler og åpenhet i avtaler, kan redusere DDP-risikoer.
